Fatigue på langruter og kortruter

Flylegens spalte.

Lars Tjensvoll, Fornebuveien 39, 1366 Lysaker. lars@flylegen.no

 

Fatigue – utmattelse.

 

Fatigue er et noe diffust begrep i luftfarten, og er også vanskelig å måle eksakt. Det er ingen tvil om at utmattelse har betydning i en del ulykker, men det er usikkert i hvor stort omfang det er. I en del artikler fremover vil jeg ta opp temaer som kan ha relasjon til fatigue: tretthet, arbeidsforhold, jet lag, motion sickness, søvnproblemer mer generelt, osv. Jet lag er et spennende tema og de pilotene jeg har snakket med, sier at det ikke er noen strategier i flyselskapene for å hjelpe piloter med jeg lag.

 

Hva er fatigue? Det spørsmålet kan jeg ikke svare helt på nå ennå, men kanskje bedre etterhvert. Et forslag til forklaring at begrepet, er at det innebærer en følelse av tretthet, utmattelse, nedsatt årvåkenhet, tunghetsfølelse i kroppen. Problemet med begrepet er at det beskriver pilotens personlige opplevelse av hvordan han/hun har det ombord – på jobb.

 

Hvilke følger gir fatigue? Igjen vil jeg si at det ikke er helt klart definert. Likevel er det klart at en pilot som sliter med fatigue får problemer med konsentrasjon om jobben, årvåkenhet, økning i antall småfeil, problem med kommunikasjon i cockpit og med bakken, økt reaksjonstid og en følelse av at selve pilot-arbeidet blir vanskeligere – med alt det vil innebære!

 

 

Perceived Fatigue for Short- and Long-Haul Flights: A survey of 739 Airline Pilots.

 

Artikkelen stod i Aviation, Space, and Environmental Medicine oktober 2003, vol. 74, side 1072 - 1077. Forfatterne har brukt et standardisert skjema som de sendte til 3436 piloter. Bare 739 svarte, og det er det største problemet i denne artikkelen. Hva med alle de 78,5% som ikke svarte! Jeg synes også det er utrolig dårlig av de aktuelle pilotene, i de 4 flyselskapene som var inkludert, at de ikke svarte. Det gir heller ikke helt pålitelige resultater av undersøkelsen. Men nok om det.

 

Long-Haul Flight, LHF, ble definert som flyvninger 2 netter etter hverandre, med søvn og hvile på dagtid – mellom flygningene. Et eksempel var en flyvning Paris – New York – Paris i løpet av 48 timer, med et opphold på 22 timer.

Short-Haul Flight, SHF, ble definert som en periode på 4 dager, der hver arbeidsdag startet tidlig og var på mer enn 10 timer, med 4-5 starter og landinger hver dag.

 

Pilotene svarte på en rekke spørsmål om hva det mente var de viktigste årsakene til at de opplevde fatigue under start og landing, hvilke hendelser underveis som bidrog mest til fatigue og hvilke innvirkning fatigue fikk på oppgaver underveis.

 

Årsaker til fatigue:

Søvnmangel kom desidert høyest på listen, med stort arbeidspress og hyppighet/tetthet av verbal kommunikasjon på de neste plassene. Stort arbeidspress, mange handlinger som skal utføres på kort tid og samtidig, avbrudd under aktivitet, problem med samarbeid (coordination) i cockpit og problem med kommunikasjon på et fremmed språk.

Årsak til søvnmangel var i hovedsak jet lag, tidlig oppvåkning og nattflyvninger.

 

Hendelsers (flight events) innvirkning på fatigue:

Forsinkelser, vanskelige flygninger og uoverensstemmelser mellom besetningsmedlemmer skårer høyt. Samme gjorde situasjoner der pilotene ble nødt til å fly et leg ut over det som opprinnelig var planlagt og stress pga. stramme tidstabeller.

 

Hvilke innvirkninger får fatigue på pilotens arbeide?

Når pilotene ble trette, ble de fleste oppgaver vanskelige. Mest går det ut over veiledning og kontroll, sortering og oppfattelse av informasjon og manuell flyging. Andre oppgaver de følte problematiske: kommunikasjon, bruk av flyets automatiske muligheter og følge med på flyruten.

Resultatene viste også at pilotene antagelig ikke er helt klar over hvor mye fatigue påvirker kvaliteten på den jobben de gjør i cockpit. Det kom frem i forskjellen på hvordan pilotene selv beskrev at fatigue påvirket dem (redusert årvåkenhet, konsentrasjon og oppmerksomhet) og hvordan deres besetningsmedlemmer opplevde at de forandret seg (økt responstid, flere småfeil, mindre sosial kommunikasjon og problemer med å motta beskjeder fra f. eks. flygeledere). Det betyr at fatigue antagelig påvirker pilotene i større og mer alvorlig grad enn de selv tror!

Det ble ikke funnet noen kjønnsforskjeller. Piloter under 35 år tålte fatigue bedre enn de eldre. Yngre piloter/styrmann fikk større problemer med samarbeidet og oftere uoverensstemmelser med andre crewmedlemmer.

Forskjellen mellom LHF og SHF var ikke så stor. Piloter på SHF opplevde økt arbeidsmengde og stramme tidstabeller som viktigere årsak til fatigue, enn de som fløy LHF. Piloter som fløy LHF, hadde mye mindre toleranse for å bli pålagt ekstra flyvning ut over det planlagte.

 

Hvordan håndtere fatigue?

Pilotene i begge grupper (LHF og SHF) rapportere at kontroll over hvile og søvn var det viktigste de kunne gjøre for å forebygge fatigue i begge grupper. Det gjaldt både før, under og etter arbeidsperiodene. Jo eldre pilotene ble, jo oftere tok de seg en lur. Det viste seg at yngre piloter tålte fatigue bedre enn de eldre.

 

Konklusjoner.

Den viktigste konklusjonen er at fatigue antagelig påvirker pilotene i større grad enn de tror selv! Fatigue reflekterte pilotenes arbeidsprogram: nattflyvninger, jet lag og hyppige, tidlige oppvåkninger. For de som fløy SHF, var tidspress, antall flyvninger pr dag og mange dagers sammenhengende jobbing, viktige faktorer.

Resultatet av studien viser at pilotenes arbeidsgivere bør tenke seg om når det lager pilotenes arbeidsplaner. Dette for å øke sikkerheten i luftfarten!

                                   Om oss                        Logg inn                        Betingelser

© Flylegen.no