Medikamenter til innsovning og døgnrytme

Flylegens spalte.

Lars Tjensvoll, Fornebuveien 39, 1366 Lysaker. lars@flylegen.no

 

 

Bruk av medikamenter som letter innsovning og stabiliserer døgnrytmen.

 

I serien om fatigue, er det nå naturlig å se på muligheten til bruk av medikamenter for å forebygge effekten av manglende søvn og dårlig søvnkvalitet. Dette har vært et vanskelig tema, ikke bare for flygere, men også for myndighetene. Mange har vært redd for å ta opp problemet med flylegen eller legen sin og heller brukt medikamenter de har fått tak i ”over the counter” i utlandet. De siste årene har mye endret seg. Det har kommet så mye dokumentasjon om medikamenter som er trygge og effektive, at det ikke lenger er vanskelig å gi råd om hvordan dere kan sikre at dere er uthvilt og våkne når dere skal på jobb.

 

Melatonin: Det er mye diskusjoner rundt effekten av melatonin, men allerede i 1996 var det forskere som påviste at: “Melatonin treatment advanced both bedtimes and rise times (2-3 h) and maintained sleep durations between 7-8 h. Placebo treatment was mostly associated with longer advances in rise times than bedtimes resulting in shorter sleep durations (5-7 h). Upon awakening, the melatonin group exhibited significantly fewer errors (mean: 7.45) than the placebo group (mean: 14.50) in a dual task vigilance test. Conclusion: Melatonin can be a useful treatment for the prevention of sleep disruptions and cognitive degradation, even in uncontrolled sleeping environments characteristic of military deployments.” (Comperatore et al in Aviation, Space and Environmental Medicine, 1996; 67: 520-524)

 

Sleep-Inducing Pharmaceuticals: A Comparison of Melatonin, Zaleplon, Zopiclone and Temazepam.

”The science of chronobiology is yielding advances in fatigue management by use of pharmaceuticals to facilitate sleep and to sustain alertness. To date much of this research has been in support of military aircrew, but there is interest in such approach to fatigue management in support of Army and Naval forces. Our laboratory recently completed an operational evaluation demonstrating the efficacy of melatonin and zopiclone as facilitators of early circadian aircrew sleep during air transport operations to sustain our troops in Bosnia.” (Aviation, Space and Environmental Medicine, 2004; 75: 512-519).

 

Denne artikkelen sammenligner altså 4 medikamenter, der 3 er aktuelle i Norge og det er derfor disse 3 jeg referere til i fortsettelsen: Melatonin, zopiclone (Imovane) og Zaleplon (Sonata). Melatonin er et hormon som produseres i et lite område i hjernen. I de doser som brukes, er det er medikament med minimale bivirkninger og det gir en lett søvnighets effekt. De dosene som ble bukt i testen er større enn de dosene som er tilgjengelig her i Norge. Zopiclone er et medikament som i Norge er mer kjent som Imovane, har en halveringstid på 5 timer, egner seg til innsovning og ble brukt i dose på 7,5 mg. Zaleplon er også et medikament som egner seg til innsovning, med en halveringstid som er så kort som 1 time! Det er dessverre bare tilgjengelig på registreringsfritak og kalles da Sonata og finnes som tbl. på 10 mg som er dosen som ble benyttet i undersøkelsen. Det forskerne gjorde var å la forsøkspersonene prøve alle medikamentene, samt placebo. Hverken forsøksperson eller de som utførte forsøket, visste hva de fikk. Forsøkspersonene ble utsatt for spesielle psykomotoriske tester rett før de fikk medikamentet, og deretter ble de testet hver time. Det ble også tatt EEG og fra noen forsøkspersoner også blodprøver. Mellom testene fikk de fikk lov å sove hvis de ville.

 

Forsøket gav følgende resultat:

Melatonin økte den subjektive følelsen å være trett allerede etter 15 minutter og varte i 7 timer – mye fordi det medikamentet de brukte frigjorde en del av melatoninet langsomt. De klarte ikke å påvise at melatonin hadde effekt på prestasjonsevne, men forsøkspersonene følte seg helt klart søvnige både før og etter hver test.

Zaleplon hadde en klar økning i total søvn og fikk en tydelig påvirkning av testresultatet de første 3 timer og etter 5 timer var stoffet ute av kroppen. Zaleplon ble derfor karakterisert som et effektivt og mildt stoff med kort virketid og kort innvirkning på prestasjonsevne.

Zopiclone ble absorbert noe langsommere og fikk først effekt etter ca. 1¼ time og påvirket de psykomotoriske testene i nesten 7 timer etter inntak. Forsøkspersonene følte seg også trette i opp mot 7 timer. Det gjorde at forfatterne av artikkelen skrev: “Zopiclone is more sleep compelling and longer lasting than zaleplon and produces a very significant decrement in performance up to 7 h post-ingestion.” “Zopiclone plasma levels were still very high 6¾ h after ingestion, suggesting that a longer interval, at least 8 h, is required after use before returning to operational duty.”

 

Melatonin and Zopiclone as Pharmacologic Aids to Facilitate Crew Rest.

“In a recent study, we monitored 10 CC130 re-supply missions to the former Yugoslavia. During that study we messured aircrew performance in the air (using computer-based psychomotor test batteries) and sleep hygiene throughout the mission (using wrist actigraphs). Analysis of those data confirmed a significant impact of fatigue on psychomotor performance during the long transatlantic flight.” “The provision of ample opportunity for crew rest between successive legs of long transmeridian missions is the first line of defence against development of fatigue and the accrual of sleep debt. However, the operational imperatives that drive military taskings often preclude such scheduling concessions. In such situations, appropriate pharmacologic interventions has the potential to improve crew rest and, therefore, sustain crew performance”. (Aviation, Space, and Environmental Medicine, 2001; 72: 974-984.)

 

Med dette utgangspunktet ble melatonin og zopiclone testet mot placebo. Testpersonene ble vekket hver time i løpet av natten og utsatt for et batteri av tester som skulle kartlegge

prestasjonsevnen. Før de ble testet skulle de angi sin subjektive følelse av søvnighet og utmattelse. Forskerne var også ute etter å finn ut mer om søvn-treghet (sleep-inertia) som er en betegnelse på den treheten en person opplever rett etter å ha blitt vekket. Jo trettere man er, og da ofte pga. søvnmangel, jo lenger er søvn-tregheten. De fant ut at både melatonin og zopiclone gjorde at forsøkspersonene sovnet raskere og sov bedre, enn når de fikk placebo. Det ble ikke funnet at medikamentene påvirket prestasjonsevnen i målbar grad etter at de hadde sovet. Anbefalte doser zopiclone er 7,5 mg og melatonin ca. 5 mg

 

Hvordan vil jeg anbefale at dere bruker melatonin og innsovningsmedikamenter?

1. Det beste er å klare seg uten. De av dere som sovner raskt og sover godt, trenger ikke sovemedisin. Det er bare når dere vet at det er høyst nødvendig for å sikre en god døgnrytme og forebygge fatigue, det kan være aktuelt å bruke medikament! Innsovningsmedisinene må ikke bukes regelmessig, over tid. Da er det store muligheter for å få bivirkninger når du slutter: uttalt angst ledsaget av rask puls, skjelvinger, svette og paradoksalt nok: innsovningsvansker.

2. Prøv melatonin først. Du kan kjøpe det reseptfritt i mange land, eller få det på registreringsfritak. Da må legen din bruke et spesielt skjema og det finner du på www.flylegen.no og velg piloter. Melatonin gir rask økning i tretthet og stabiliserer søvnen. Du må ikke bruke det hvis søvnen blir kortere enn 4-5 timer!

3. Det beste innsovningsmedikamentet er zaleplon (Sonata). Det virker veldig raskt og er raskt ute av kroppen. Må dessverre også kjøpes på registreringsfritak og skjema finner du også på www.flylegen.no.

4. Zopiclone (Imovane) er også akseptabelt å bruke, men må bare brukes når du vet at du får minst 5 timers søvn og at det er mer enn 8 timer til du skal sjekke inn. Fordelen med zopiclone er at det kan fåes på vanlig resept og er billigere en zaleplon.

5. Zolpidem (Stilnoct) er også et alternativ, ganske likeverdig med zopiclone og gir ikke samme metallsmak i munnen som zopiclone kan.

6. Ingen andre medikamenter er å anbefale. Du som pilot har så store krav til årvåkenhet, at du må bare bruke medikamenter som er grundig dokumentert. Det kan være veldig farlig å bruke naturpreparater og homøopat preparater! De kan ha ukjente bivirkninger og påvirke prestasjonsevne, kognitive funksjoner og simultankapasitet på en måte som få fatale følger!

                                   Om oss                        Logg inn                        Betingelser

© Flylegen.no